29 200 DAGER

Posted on mars 11, 2013

0


Lever du hvis du blir 80 år.

images (10)

Grovt regnet sover du 8000 av dem, du spiser i kanskje 2000 av dem, gjør hverdagslige gjøremål av i 2000 av dem, bruker tid på ting du egentlig ikke har lyst til eller får noe ut av i 2000 av dem og sitter igjen med ca 15200 dager som er «dine». Mange av disse går bort til jobb eller skole, men bortsett fra den grunnleggende skolen som utgjør ca 1000 av dem (med VGS), så er til sammen ca 14 200 dager «dine». Hva vil du bruke denne tiden på? Det er ingen forskning som tilsier at at vi er noe annet enn «vandrende kompost» – hvor den eneste meningen med livet er at vi skal leve for å dø, bli til jord slik at træt kan vokse opp av frø vi har spist som vokser ned i denne fruktbare jorden slik at våre neste jordiske etterkommere kan livnære seg på fruktene dette blir til. HVis man legger fra seg alle tankene om et etterliv kan man fort føle at man har dårlig tid her på jorden og begynner å «stresse». Slikt kan oppstå i den såkalte overgangsalderen. Vi har god tid her, men en dag kan være som 100 og 100 kan være som en. Det er kun ens egne begrensninger av kreative tanker og ideer som utgjør hva man får ut av livet. Om man bestiller en godt markedført all-inclusive chartertur til syden – det norske begrepet på «der det er varmt» – eller om man drar på en dypere reise inn i lokalsamfunner rundt omkring i alle verdenshjørner er det opp til hver enkelt hva man finner «givende» og der det givende som er det betydelige i denne sammenhengen.

img-images-inflight-view-bast-reloaded-10849

Det som er givende er såklart veldig skiftende fra person til person, men mange personligheter – særlig store, intellektuelle sinn – har tankene om at det er givende å forandre, og ofte kontrollere verden på en eller annen måte. Sette opp statuer av seg selv for å bevise til hele etter-historien at «jeg betydde noe stort i min tid». Det blir omtrent som når hunder markerer sitt territorium på et tre. Men hva slags etikk-stridige «regler» (regler ment normativt i samtidens samfunn) er det ikke styremaktene (hvem enn de er, styresmaktene er bare en evigvarende sirkulasjon av få enkeltpersoners plassordninger) har opprettet – og fortsatt gjør – for å komme seg dit de vil? Når de først har fått muligheten til det. Veldig mange i samfunnets maktposisjoner, om de er statsråder eller om de er ansatte kommunalt eller statlig spiller ingen rolle, men disse menneskene utnytter sin maktposisjon til det yterste som gjør at folket blir et stadig offer for statlig overstyring av privatlivet. Den norske stat er en veldig sterk stat, med stor kontroll over folket. Thomas Jefferson sa en gang «der myndighetene frykter folket er det frihet, der folket frykter myndighetene er det tyrranni». Frykter våre samfunnsborgere staten, statlige eller kommunale ansatte? Overformynderi? Politi? Psykiatri? Barnevern? NAV? Er det noen av disse ordene du tenker over med en form for frykt, avsky eller har hatt dårlige opplevelser med?

images (11)

Svaret legges opp til leseren…

Dine 14 200 dager er dine, i et usynlig fengsel hvor du blir tvunget til å arbeide for å finansiere din egen dom. Dommen er da ironisk nok at du må arbeide for å bli tvunget. Men man vil jo jobbe. Men jobbe for hvem? Ved å finansiere organisert religion, en ledende våpenindustri, et velferdssystem som fungerer som et program man blir syk av, legemiddelindustri med planlagt avhengighet, ja listen er lang. Listen er lengre enn de mest hardbarka kriminelle i verden. Dette er hva du blir tvunget til å finansiere mens dine dager blir frastjålet deg for at det skal fortsette å skje. Å starte et eget firma er omtrent umulig pga skatter, avgifter og mva. Du må jobbe som ansatt og la den største delen av din lønn gå til utgifter. Utgifter som er en kontinuerlig binding. Hvis du reiser på ferie i en måned må du ta med deg laptop pc og kodebrikke for å betale regninger. Man kan aldri koble helt ut, og dermed sitter systemet fast i psyken kontinuerlig og får deg til å tenke og handle ut ifra det, med bivirkninger som f.eks et påførende stress som kan ødelegge dine «få» dager. Disse dagene burde for de fleste brukes mer til barn og familie, eller gjøre alt man har lyst til å gjøre mens man fortsatt lever. Men det er et snakk om binding, økonomiske begrensninger og sosiale normer. En kombinasjon av barn og familie og eventyr-reiser som kan – i et overbeskyttende samfunn – bli sett på som farlig, kan det få konsekvenser fra f.eks barnevernet som skal fortelle foreldrene hvordan de skal oppdra barna sine. Hvorfor skal alle barn være like? Forskjeller i samfunnet er helt naturlig, og det er liten grunn til å tro at det skulle være noe annerledes på barnestadiet. Et sterkt samfunn består av mange forskjellige personligheter med forskjellige ferdigheter. I mindre sammenheng burde den pedagogiske siden av samfunnet få barna til å utvikle seg etter ferdighetene, styrke dem, slik at vi får spesialister i stedet for folk som kan litt om en del. Filosofi burde også være et hovedfag fra begynnelsen av barneskolen med formål å lære barn å tenke selv. Det kan være veldig vanskelig for mange indoktrinerte sjeler å lære å tenke selv, se bort ifra subjektive innflytelser eller egne synspunkt, legge fra seg alt som er «ditt» og se helt nøkternt på et fenomen vil forandre synet på det totalt, men er omtrent umulig – hvis ikke helt umulig – å gjennomføre 100 prosent objektivt. Derfor må det læres og indoktrineres fra et tidlig stadie. Men hvis barn hadde lært å stille spørsmålstegn ved alt fra barneskolen ville de stilt seg spørsmålstegn ved mange konkrete fakta. Tanken ligger ikke der. Men over lang nok tid vil toleransen mot propaganda bli mye sterkere, noe som er viktig både samfunnsmessig og lære- og fortolkningsmessig. Det vil også hjelpe med å ta riktige valg i livet, forbedre livskvaliteten og lage hyppigere forbedringer av samfunnet da alle samfunnsmodeller er et produkt av filosofien.

foto_nietzsche.thumbnail