Historien om Julen:

Posted on desember 13, 2013

4


Jul:

images (9)

”Selve navnet jul stammer fra norrønt jól [2] eller jólablót, fra den opprinnelige,hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».”

Kilde: Wikipedia.

Det betyr at julefeiringen ble på 900 tallet flyttet fra den norrøne julefeiringen den 12. januar til 25. desember for å sammensveise julefeiringen i Norge med resten av Europa gjennom julefeiringen og forene de ikke-kristne og kristne i Norge i en periode langt inn i vikingtiden hvor vikinger allerede hadde blitt verdensberømte leiesoldater (kalt Væringer) for det kristne Konstantinopel. De patruljerte middelhavet mot muslimske skip som kunne angripe Konstantinopel sørfra (800-1100 tallet se mer om dette spennende emnet på en absolutt anbefalt dokumentar av History Channel du kan se her: http://www.youtube.com/watch?v=paZBkbKM77g).

kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ring).

Hvorfor akkurat julen var/er så viktig er mest sannsynlig på grunnlag av Julens / vinterfestens (jòlablòt) enorme betydning den alltid har hatt, og har den dag i dag også. Hvorfor den er så viktig er en helt annen historie, men har med oldtidens mennesker hengivelse til solen i seg selv som gud å gjøre. Alle andre religioner bygger sine guder på akkurat det samme prinsippet som oldtidens mennesker. Videoen i denne lenken forklarer ganske greit hvordan dette henger sammen: http://www.youtube.com/watch?v=oZgT1SRcrKE.

Skrevet i ”Den yngre Edda” fra 1220:

”Han (Håkon) gjorde det til lov og jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte- Før hadde juleholdet tatt til ved hokunatt («hoggenatten»), det var midtvintersnatt (12. januar),og så holdt de jul i tre netter…”

Dette forteller oss at den kristne tradisjonen (på engelsk kalt Christmas, mens i Skandinavia fortsatt det norrønne ordet Jul (fra Jòl) var en parallell (alternativ) feiring til den norrøne tradisjonen Jul, men ble sammensveiset av kong Håkon for å forene Norges tradisjoner med resten av Europas og de kristne med de ikke-kristne i Norge. Og det forteller oss at både 2. og 3. juledag var en norrøn, både religiøs og ikke-religiøs tradisjon før kristendommen sin tid her i landet, og nordmenn måtte inngå kompromiss med de kristne og samle julefeiringen den 25. desember (den daværende kristne høytidsdagen) for å være en del av ”det nye kristne Europa”.

Den opprinnelige julefeiringen som ble kalt Jòlablòt ble opprinnlig feiret på den kaldeste dagen i året. Noe som kan ha gjort at den har vært variabel over lengre perioder etter hvert som temperaturer forandrer seg.

I ”Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.” Skriver Visted:

”14. januar var midtvinterdagen og hedensk jul, mens 13. januar var midtvinternatten.”

Det er den dag i dag merke på det gamle norske, norrøne kalenderen ”primstaven” (avbildet under) med snøprikker d. 12. januar som også er halvveis mellom første vinterdag og halvveis mellom første sommerdag. Primstaven stammer fra 1200-tallet og tilbake til andre runekalendere før den tid.

Primstav (1)

Midtvinterdagen er altså dagen da de norrøne feiret Jul, som således altså var synonym med midtvinter, da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd.
Kilde: Wikipedia.

Den eldste skriftlige kilden som beskriver norrøn julefeiring er diktet ”Haraldskvadet” av Torbjørn Hornkløve fra omkring 900-tallet. Kilde: Snorre: Heimskringla, bind I. Gyldendal 2003. Side 58:

Norrøn:Úti vill jól drekka,

Ef skal einn ráða,

Fylkir enn framlyndi

Ok Freys leik heyja;

Moderne norsk:Jule drikker han ute

om han ene får rå,

den framlynte fyrste

og leiker Frøys leik;

Dette er bare et av flere eksempler på tilknytninger til kjærlighetsgudinnen Frøya og julefeiringene i Norge. Wikipedia skriver om hvorfor vi feiret de norønne julefeiringene: «Det er imidlertid noe uklart hva det var folk egentlig feiret for. Noen hevder at det var til ære for Sola, slik at den skulle komme tilbake. Andre at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Noen mener også at feiringen kunne vært til ære for de døde». Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Jul#Norr.C3.B8nt_perspektiv

Det er tydelige tegn og omtrent hevet over all tvil at dyrking av kjærlighetsgudinnen Frøya var i sterk forbindelse med julefeiringene i norrøn tid. Frøya var en av de viktigste gudene generelt og virker tvilsomt at hun skulle utelates i årets viktigste høytid. Noe som har sine sterke likhetstrekk med dagens symbol for kjærlighet, hjertet:

frøyahjerte

Kjærlighetsgudinnen innen norrøn tro.

Forskjellene vil være at etter kristendommens overtakelse og innføring av hebraisk filosofi (Kristendommen og senere også mulig jødisk innflytelse, les under) som også medførte regler forbundet med seksualitet og alkohol så ville naturligvis også festlighetene utvikle seg annerledes i forhold til disse nye religiøse reglene. Frøya-ritualer kunne f.eks. ha vært sex-orgier mens dette ble skiftet ut med å gå i kirka (for å sette det veldig på spissen).

 Juletreet:

images (9)

Juletreet: ” De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul. Byen Freiburg har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. Trærne sto til helligtrekongersdagen og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne.” Kilde Wikipedia.

Dette kan fortelle oss at trærne fort ble populære i og med at hugsten ble så høy at den måtte forbys enkelte steder, og at de første juletrærne var pyntede trær for store selskaper rundt juletider.

Mulige jødiske elementer

images (9)

jødedommen er det skikk å tenne levende lys i økende antall gjennom høytiden hanukká. I høymiddelalderen (fra ca. 1050 til 1300) var det særlig stort samkvem mellom jøder og kristne i området rundt Rhinen i det sørvestlige Tyskland, og flere jødiske kulturelle trekk ble opptatt i den lokale kristendommen. Dette oppgis å kunne være opphavet til den firearmede adventslysestaken hvor man tenner et økende antall lys på de fire søndagene før juledagen.

Å se en klar årsakssammenheng her er imidlertid ikke lett å belegge historisk – det kan snarere se ut som om man står overfor en Post hoc ergo propter hoc-feilslutning.

Den syvarmede lysestaken, som ligger noe nærmere den jødiske hanukkijáen i form, se Menorá, har vært benyttet i sammenheng med advent og jul i Tyskland — og denne lysestaken kom trolig til Skandinavia som et kulturelt lån derfra på1800-tallet. I dag er syvarmede, elektriske lysestaker vanlig som vinduspryd i mange hus i NorgeSverige og Island gjennom hele desember.

Kilde: Wikipedia.

Fra den norrøne opprinnelsen i Norden:

Jul er et fellesnordisk navn på den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Norden er det eneste området der det gamle hedenske navnet på solvervfesten overlevde innføringen av kristendommen. Kilde: Store Norske Leksikon.

NISSELUEN (kanskje det de fleste assosierer med jul i dag):

En nisselue er ikke et religiøst symbol. En nisselue er en tradisjon som ikke er tilknyttet religioner og kan være mye eldre her i Norge enn det kristendommen er og har vært en stor del av det «sær-nordiske» i hele Europa.

215px-Folkdräkt,_Nås_socken,_Nordisk_familjebok330px-Julekort_Kjendiser_og_politikere_anno_1895

Nisselue er en lang, som oftest rød topplue som i europeisk folketro og moderne populærkultur blir båret av nisserdverger og liknende vesener. Luetypen var vanlig for bønder og småkårsfolk flere steder i Nord-Europa fram til slutten av 1800-tallet, og er fortsatt i bruk som vinterlue i flere varianter. 

Fjøsnisser beskrives tradisjonelt som små menn med langt skjegg, grå klær, nikkers og rød lue slik de fleste bønder, og mange fiskere, gikk kledt på 1700- og 1800-tallet i Nord-Europa. Denne drakten lever videre i flere skandinaviske mannsbunader.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Nisselue

Og med dette kan vi tenke oss at julen i Norge er en sær-nordisk, hedensk (norrønt-hedensk), men også ikke-religiøs tradisjon i Norden basert på samhold og kjærlighet gjennom dyrking av kjærlighetsgudinner, festligheter og andre sosiale aktiviteter i Norge (og andre deler av sentral- og nord-europa). Men dette var også for å kunne nyte innhøstingen i en tid på året der all annen form for matproduksjon omtrent er umulig i disse områdene, men lagring på grunn av kulde derimot ble mulig slik at det kunne føre til overflod av matprodukter som måtte kvitte seg med og dermed flere gaver. Julen er mest sannsynlig eldre enn både kristendommen, jødedommen, islam eller noen andre religioner til tross for at julen i dag er sterkt inspirert av religion gjennom symbolikk og egne religiøse tradisjoner. Hvor hovedsakelig skandinaviere og tyskere har vært de store inspirasjonskildene for den julen vi feirer verden over den dag i dag. I norrøn (vår opprinnelige kulturarv) tro ble det sunget sanger om kjærlighetsgudinner og «de brutale vikingene» inngikk et sosialt kompromiss mange sikkert var i mot på den tiden. De lot sin tradisjonelle dag for julefeiring flytte for å blant annet kunne feire jul sammen i fred med de kristne. Om det var en heldig eller uheldig utvikling skal jeg ikke gå inn på. Men det kan være en interessant julehistorie.

God jul alle sammen!

Juletre2004