Om den politiske kulturen i Håkon den godes saga: Det andre trinnet av kristningen av Norge.

Posted on oktober 19, 2014

1


Peter_Nicolai_Arbo-Haakon_den_gode

Skrevet av Bjørn Funder Halldal

Sagaen om Håkon den gode tar for seg hvordan Håkon den gode ble konge, forskjellige politiske forandringer i Norge under hans regjeringstid, en økende kongemakt over et mer forent Norge og dannelsen av et riksdekkende rettsystem. Det er også stadige konflikter mellom Håkon og hans bror Eirik Blodøks og brorens sønner som kalles Eiriksønnene i sagaen, og som fortsetter konfliktene dem imellom også etter Eiriks død.

Innledningsvis gjør sagaen kort rede for hvordan og hvorfor Håkon ble konge. Sagaen forteller at Eirik Blodøks var landets opprinnelige tronearving, men måttet flykte landet grunnet misnøye hos befolkningen. Vi får høre mer om hans historie senere i sagaen. I begynnelsen tar den kort for seg Håkon Adalsteinfostre «den godes» livshistorie og at han som 15 åring dro fra England der han hadde blitt oppfostret av den engelske kongen Adalstein for så å arve tronen i Norge etter hans far Harald Hårfagres død. Vi forstår at Harald Hårfagre har regjert før ham og en viktig politisk endring når Håkon ble konge var at han ga bøndene odelsretten sin tilbake igjen. Denne hadde blitt tatt fra dem av Harald Hårfagre. At han ga dette tilbake til bøndene gjorde ham veldig populær blant bøndene og var starten på et tett samarbeid mellom bønder og kongehus Håkon den gode også har blitt kjent for i ettertid (11).

Det dannet seg en konflikt i England etter den engelske kongen kong Adalsteins død da hans arvtager kong Edmund ville kvitte seg med den norske kongen i Nordimbraland (Northumbria). Under kong Adalsteins regjeringstid hadde kong Adalstein gitt bort kongeriket Nordimbraland til Eirik Blodøks mot at han lot seg døpe, styre landet under kristendommen og beskytte det mot angrep fra «daner og andre vikinger».

Eirik Blodøks døde i kamp sammen med en rekke andre høvdinger mot den engelske kongen Edmund og etter dette forfulgte denne konflikten deres barn som omtales i sagaen som «Eiriksønnene». Sønnene til Eirik Blodøks flyktet til forskjellige deler av Danmark hvor de tok nye landområder etterfulgt av Håkon den godes plyndringer og pengeutpressinger fra befolkningen i landene deres. I følge Snorre drepte han folk, tok folk til fange, krevde løsepenger, krevde skatt av folk og at de oppga sine eiendeler. Han skal ha tjent seg veldig rik på denne virksomheten i følge sagaen. Rikdom han kan ha brukt på å øke sin makt i Norge.

Håkon den gode styrte Norge i en periode som av Snorre blir skildret som en – inad i kongerriket – fredelig og politisk konstruktiv og forenende periode. Håkon utvidet den norske rettstaten ved opprettelsen av to nye «ting», Frostating og Gulating: Politiske representative samlingsplasser for henholdsvis trønderlag og vest-landet. Fra før av fantes Heidsævisloven som utgjorde Heidsævistinget på østlandet, utviklet av Halvdan Svarte på midten av 800-tallet (10). Norges juridiske system ble omstrukturert ved bruk av tingene. To av de nye lovene var Frostatingloven og Gulatingloven. Disse lovene gjorde at representanter som var utvalgt av årmennene på bygdetinget møtte på Frostatinget eller Gulatinget for å enes om politiske bestemmelser til forandring fra hvordan det tidligere hadde vært da alle frie menn kunne møte på lagtinget(2)(3)(6). Frostating bestod av de åtte fylkene i Trønderlag.(4) Gulating var vestlandets politiske representanter(5). Disse to tingene førte til at rettsstaten i Norge ble utvidet, Norge mer politisk forent og fastsettelse av landegrenser og fastsettelse av kongelig autoritet og tilhørighet til kongerriket for de forskjellige tilhørende regionene. Tingene ble også plassert mer direkte under kongen og mange av de første representantene fra fylkene ble også utvalgt av ham i følge Snorre sagaen. I praksis ville dermed kongen få mer kontroll over de mindre lokalområdene som nå var samlet med flere andre i de forskjellige tingene slik at de både ble en del av noe større og mer synlig for den voksende norske kongemakten og resten av det politiske samfunnet.

Et eksempel fra sagaen som er nevneverdig er da det virker som Håkon forsøker å kristne Norge ved å komme med dristige lovforslag som svekker hedendommen og styrker kristendommmen til det fortsatt nokså hedenske folket i Frostatinget. Dette går ikke vellykket for seg i Frostatinget og han blir møtt med motmæle og folk som sier at de vil støtte en annen, ny konge om han vil forsøke å frata dem troen sin ved bruk av makt. Til tross for at Håkon den gode er et eksempel på en periode i Norges historie hvor det er meget godt samspill mellom kongen og folket så kan det ha vært nærme en borgerkrig da representanter fra Frostatinget litt senere drepte tre prester, brant ned noen kirker og fikk Håkon til å spise hestelever og være med på andre hedenske aktiviteter som et forsøk på å ødelegge for kristendommens fremvekst i Norge. Dette gjorde de utvilsomt som respons på hans lovforslag som ville hindre folk i å praktisere hedensk tro samt å fremme kristendommen i Norge, noe som skapte en upopulær respons fra mange. Håkon var i følge sagaen hevngjerrig etter denne epiosden, men denne konflikten ble derimot avbrutt av at Eirikssønnene seilte opp fra Danmark og begynte å angripe deler av kongerriket hans.

Eirikssønnene truet Håkon den gode nok en gang og var mektigere og en større fare enn før da de var i allianse med danekongen Harald Blåtann (2)(8)(9).

Håkon presterte å jage dem tilbake til Danmark etter deres første angrep og innførte etter det en ny militær lov. Fra sagaen lyder dette slik: «Etter denne striden satte kong Håkon en lov for hele landet langs kysten og så langt inn i landet som det lengste laksen går, han gjorde en ordning her for alt bygd land, delte det i skipreider, og skipreidene delte han i fylker. I hvert fylke var det fastsatt hvor mange skip det skulle være, og hvor store skip de skulle greie ut fra hvert fylke når det var budt ut almenning, og almenning skulle de ha plikt til å greie ut, når det kom utenlandsk hær til landet. Med slikt oppbud fulgte det også at de skulle gjøre veter på de høye fjella, slik at en kunne se fra det ene til det andre.» Allmenning betyr «oppbud av alle menn»(7) og det virker som at den nye loven i praksis blir som en innføring av verneplikt for alle regioner med representative «ting» underlagt tronen. Loven gikk fra kongen, til tingene og så ut til folket. Hvem som hørte med eller ikke ble bestemt av om fylket man bodde i tilhørte et av tingene eller ikke, og hvorvidt rettstaten var underlagt kongen eller ikke og så videre. Tingene Håkon den gode skapte dannet dermed et viktig grunnlag for fastsettelse av landegrenser, et forent kongerike og lovgiver i riket.

Konfliktende mellom Håkon og Eirikssønnene pågikk i en periode før det eskalerete og Håkon med en mindre hærstyrke ble møtt av en mye større hær under Eirikssønnenes angrep på kongeriket. I det avgjørende slaget fortelles det i sagaen at Håkons menn var èn mot seks av Eirikssønnens hærstørrelse. Til tross for at han seiret, døde Håkon den gode etter å ha bli truffet med en fleinpil (pil som skaper et blødende sår og eventuelt påfølgende langsom død). Hans siste ønsker var at han skulle begraves i et kristent land eller i Norge med hedenske skikker om det var det folket ville og at tronen skulle gis bort til Eirikssønnene. Selv om det kan virke merkelig at han ønsket tronen gitt bort til sine fiender kan det være en god forklaring på det. Det kan ha vært prinsipielt og at kong Håkon den gode ikke hadde så mye valg da de muligens var rettmessige tronearvinger. Det kan ha vært det han syntes at var det mest riktige å gjøre, årsaken til at de angrep ham i første omgang var også fordi deres far Eirik Blodøks opprinnelig hadde fått tronen av sin far Harald Hårfagre. Men det kan også si noe om Håkons ønske om å kristne Norge da Eirikssønnene var kristne regenter og deres far Eirik Blodøks var konge over det kristne Northumbria i England i sin tid og Håkon også ønsket dette for Norge. Det er i hvert fall tvilsomt at Eiriksønnene ønsket et veldig annerledes styre enn Håkon da han ønsket dem tronen på dødsleiet.

De var både hans slektninger og kristne høvdinger som kom til å styre Norge enda et steg i kristen rettning og da er det også forståelig hvorfor Håkon den gode ønsket at de skulle ta over tronen etter hans død.

Kildehenvisninger:

1. Heimskringla: Håkon den godes Saga

2. http://no.wikipedia.org/wiki/Vikingtiden_i_Norge

3. https://snl.no/Rettsvesen_i_Norge

4. https://snl.no/Frostating

5. https://snl.no/Gulating

6. https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1_Adalsteinsfostre

7. http://heimskringla.no/wiki/Haakon_den_godes_saga#cite_note-30

8. http://no.wikipedia.org/wiki/Ladejarlene

9. https://snl.no/Harald_2_Gr%C3%A5fell

10. http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svartes_saga

11. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_den_gode_Adalsteinsfostre