Fra stolpehull til kulturhistorie. Diskuter problemer og muligheter i tolkninger av bosetningsspor fra sen-neolitikum og bronsealder.

Posted on januar 30, 2016

0


Eksamensbesvarelse 07.01.2016
ARK2011
Høst 2015

Forhistorisk arkeologi

Det humanistiske fakultet.

Institutt for arkeologi, konservering og historie.

Tid: mandag 4.januar kl 10:30 – torsdag 7.januar kl 14:30 Innlevering: Fronter

Oppgave 3: Fra stolpehull til kulturhistorie. Diskuter problemer og muligheter i tolkninger av bosetningsspor fra sen-neolitikum og bronsealder.


1_49.jpg

En analyse av bostedsfortolkning, problemer og muligheter:

I Norge har Neolitikum (ny steinalder), en senere inndeling av den seneste fasen: Sen-Neolitikum som denne oppgaven vil gå inn på. Oppgaven vil også gå inn på Bronsealder med hovedfokus på tolkninger rundt sporene etter bostedsområder og hvordan foreldet forskning har problematisk endt opp med mange spørsmål. Nyere forskning har derimot kunnet svare på mange av de tidligere ubesvarte spørsmålene og skapt rom for ny tolkning av gamle temaer som omhandler bosetning og sporene vi har igjen fra disse i dag. Denne oppgaven vil forsøke å analysere problemene og mulighetene vedrørende tolkninger av bosetningsspor i Sen-Neolitikum og Bronsealder.

 

Perioder, steder, temaer:

Denne oppgaven vil analysere problemer og muligheter vedrørende tolkninger av bosetningsspor i Sen-Neolitikum som begynte ca. 2350 f.v.t. og Bronsealder som varte fra ca 1700 til 500 f.v.t. i Skandinavia (Melhus 2006:17). Oppgaven vil fokusere på Norge, med hovedvekt på sør-vest Norge.

Oppgaven vil ved å henvise til eksempler og andre kilder, bevege seg fra startfasen av funn av bosetningsområder fra maskinell flateavdekking og stolpehull til funn av arkeologisk materiale, frem til den arkeologiske kulturhistorien som kan identifisere forskjellige kulturer i de gjeldene epokene, og diskutere problemene og mulighetene rundt tolkningene av bosetningssporene nevnt i oppgaven.
Under dette vil også kulturdualisme bli nevnt som et tema for å diskutere problematikk og muligheter rundt fortolkning av bostedsområdet det gjelder, der to forskjellige kulturer har levd side om side; dette vil jeg komme nærmere inn på senere i oppgaven.

 


Kort om ulike begrep som vil bli brukt senere i oppgaven:

GIS: «Geografisk landskapslokalisering (kyst, fjord, innland, fjell, skog). Dette er et kart-program som kan vise endringer og sammenheng mellom eksempelvis tidlig jordbruk og mellom steinalderbosetningers relasjoner til f.eks. vann.
Endring av landskapsbruk: Ressursutnyttelse: Hav, innsjø, elv, fjell, skog, åkerland, beiteland» (Seminar v/ UiO 2015:
Bosetning).

Eldre bronsealder (ca. 1700–1100 f.v.t.) og Yngre Bronsealder (ca. 1100–500 f.v.t.) (Store Norske Lekiskon 2015:Arkeologi).

Kulturdualisme: Vil si et område der to ulike og samtidige kulturer har levd side om side gjennom en legre periode. Et eksempel fra nord-Norge der dette er tydelig er der norsk og samisk kultur har levd side om side gjennom 1500 år eller mer, der det er store skiller på dem i form av bosetningsform, næringsform, livsform og gravskikk, språk, sosial struktur, religion m.m. (Bakka 1973:109).

Stolpehull: Først finner man som regel stolpehull etter en flateavdekkning, ved at kulturlaget er mørkere og sirkelformet i forhold til jorden rundt (Prescott 2005:128), og lokalisering av dette kan lett synes fra moderne teknologi som flyfotografi (Løken, Pilø, Hemdorff 1996:16). Utdypende om stolpehull forklares senere i oppgaven.

Maskinell flateavdekking: Når man har funnet en bosetningslokalitet, så er det viktig å gjøre steg nr. 2. i prosessen ved å fjerne laget med jord nedover i bakken med gravemaskin til man treffer det første forhistoriske kulturlaget. (Bakka 1973:117).

Subboreal tid: En klimaendring og varmeperiode som varte fra ca. 3900 til 500 f.v.t.




Arkeologiske analytiske metoder for å fortolke bostedsområder pr d.d.:

En kort oppramsning av de mest brukte analytiske metodene brukt i forbindelse med analyse av bosetningsspor:

Arkeometri.

Paleobotanikk (pollen & makrofossiler).

Geokjemi (fostfatanalyser – brukes ofte i første del av å kartlegge et potensielt bosetningsområde ved å ta prøver av jorden i området).

Mikromorfologi.

Osteologi (studie av som regel dyrebein i denne konteksten funnet i forbindelse med bosetninger).

Isotopanalyser (analyser av isotoper).

Radiokarbondatering

Frem til 1970-tallet ble utgravninger av bostedsområder i Norge gjort på en helt annen måte enn hva vi gjør i dag, og de analytiske fortolkningsmetodene har blitt revolusjonert gjennom ny kunnskap og teknologi, slik som bl.a. maskinell flateavdekking, DNA og karbondatering samt mye bredere typologisk kunnskap grunnet en kraftig økning av antall arkeologiske funn.
Alle disse metodene for å analysere og fortolke både bosetningssporene i seg selv, og det arkeologiske materialet funnet med tilknytning til bosetningene, fører til helt nye teorier, konklusjoner og fortolkninger av bosetningsområder som har vært kjent for arkeologene lenge – men ny teknologi fører til ny kunnskap. Videre fører dette til nye tolkninger og en enorm mengde nye funn av bosetninger som har ført til en mye større forståelse basert på tolkninger av bosetningsområder og arkeologisk materiale tilknyttet disse.


Fra stolpehull til kulturhistorie:

Den tradisjonelle metoden for å finne arkeologiske lokaliteter / bostedsområder er gjennom bruk av såkalte ØK-kart (økonomiske kart) med registrerte faste fortidsminner og registrerte funn av forhistoriske kulturminner; ofte er avstanden fra en nærliggende gravplass fra under 50 til maks 100 meter fra nærmeste bostedsområde, mens problemet med dette er at bostedsområder uten nærliggende fortidsminner ikke blir oppdaget, mens maskinell flateavdekking har siden 1960 (Danmark) og 1970-tallet (Norge) gitt arkeologene en bedre mulighet til å finne forhistoriske boplasser og har gjentatte ganger kartlagt slike områder uten tilsynelatende nærliggende forhistoriske kulturminner (Løken, Pilø & Hemdorff 1996:8-13), (Løken 2005:9). Slik som det var nødvendig med, med den tidligere (men fortsatt brukte) ØK-kart metoden. Dermed er ØK-kart metoden problematisk da den er avhengig av allerede dokumenterte forhistoriske kulturminner, mens maskinell flateavdekking og maskinell søkesjakting har ført til mange flere muligheter i fortolkning av bostedsområdene.
Men det er derimot problematisk med maskinell flateavdekking da det foregår fjerning av pløyelag i stor skala over boplasser hvor pløyingen har ødelagt kulturlag og konteksten for artefakter og annet materiale, maskinelt oppgravde søkesjakter har også den hensikt å lokalisere og avgrense disse, men oppnår kun en liten andel (som regel 10-15%) av det totale arealet og har heller ikke det formålet å gi et samlet bilde av den lokaliteten den står ovenfor (Løken 2005:9).

I bostedsområder har man også funnet smeder som har vært hauglagte som om de skulle vært gravlagt og kan fortolkes som et hellig symbol i nærheten av Bronsealderens bosetningsområder (Lund, Melheim 2009:113-114)
Endringene mellon Sen-Neolitikum og Bronsealder kan fortolkes til at det har vært en økt industrialisering i form av metallurgi, at smedene og dens gravhaug-legging har blitt fortolket til å ha en religiøs eller rituell betydning kan såklart omdiskuteres, men hevdes at det er pga. «Smelting og omdannelse – prosesser der «dødt» råmateriale omformes til levende gjenstander med sosiale liv» (Lund, Melheim 2009:115). Mulighetene for at smeden skal ha spilt en stor rolle for samfunnet er stor, om ikke utvilsom – men problematikken er fortsatt at det kan tolkes på veldig mange forskjellige måter enn at det er noe overnaturlig eller rituelt ved det. Det kan like enkelt bare være for å vise respekt for datidens kanskje viktigste og mest «eksklusive», innovative yrke eller at å begrave smiene i en haug hadde en praktisk årsak.

Religionsskifte i Bronsealder?

Melhus (2006) tolker innføringen av kremasjonsgravskikken i Bronsealder til at det skal ha dannet seg en ny virkehelighetsoppfattelse med tettere kontakt med omverden og virkelighetsoppfatningen passet ikke lenger sammen med endringene innenfor teknologi, jordbruk, og bosetning. Videre hevder hun at verdensbyggingen omfattet en sosial orden med maktrelasjoner som var i en stadig endring, som også påvirket det sosiale systemet og sosial forandring, slik som begravelsesritualene som måtte forholde seg til det normative i samfunnet for at folk skulle bli begravet på «riktig måte», og at kremasjonsgravskikken ble omtrent enerådende i løpet av Yngre Bronsealder (Melhus 2006:27).
Fortolkningsmessig kan dette forklare hvorfor det er funnet en stor andel av brente bein i nærheten av bostedsplasser i Bronsealder, og færre gravhauger eller ubrente flatmarksgraver i løpet av Yngre Bronsealder, dette kan føre til problemer for ØK-kart metoden for å finne nye bosetningsområder om ikke kremasjonsgravene er nærliggende gravhauger eller på annen måte synlige.

Fra stolpehull:

Lokalitetsmetoder og første steg etter funn av bosetningsspor:
Gjennom GIS kan vi få et innblikk i områdene sett fra samtiden:

GIS er svært relevant om man skal lete etter bostedsområder fra Sen-Neolitikum og Bronsealder, for å tolke områdene bosetningene befinner seg i, utviklingen av dette, og der man finner spor etter jordbruk, først og fremst ut ifra fruktbar mark som syre- og leirholdig jord rundt Svinesund i Østfold, områdene rundt fjellene i Sogn, og områdene som ligger langs kysten ved Sunnmøre (Prescott 2005:129-131).
I perioden fra Sen-Neolitikum til Eldre Bronsealder ser man på økende antall utgravde hus fra perioden at landskapet er det analytisk avgjørende å ta i betraktning, ved at huset er plassert i et utstrakt område, der marker, skoger, sjøer, åser og våtmark med videre utnytting av nærliggende ressurser er mulig (Prescott 2005:133).

Subboreal tid: En klimaendring som kan forårsake et annerledes syn på forhistoriens omgivelser enn hva man vil få inntrykk av fra de samme omgivelsene i dag kan få mange til å reise spørsmål omkring valg av bosted: Gjennom pollenanalyser har man funnet jordbruksbygder på bl.a. Bømlo og Valldalen i Røldal hvor sistnevnte ligger ca. 700 m.o.h. der det omtrent ville vært umulig å dyrke korn i dag, og selv under subboreal tid må Valldalen ha vært et begrenset område for korndyrking (Bakka 1973:120).

Det er også verdt å vektlegge hvilken rolle korndyrkingen har spilt i valg av bostedsområde og for bosetningsform og arbeidsorganisasjon (Bakka 1973:119).
Ikke bare må vi ta i betraktning at området måtte være egnet for korndyrking, men bostedene måtte også være egnet for oppbevaring av korn og produksjonen og driften av det hele, samt kornets post-produksjon (som å lage brød). Dette kan ha resultert i en mer strukturert samfunnsform da folk har måttet være avhengig av å ha kortere distanser til næringen og næringsvirksomhetene, samt tettere samarbeid.

Sosial samfunnsutvikling som skal ha utviklet seg raskt utover i Bronsealder har også mest sannsynlig vært viktig for bosetningsområdene. Det tidlige bondesamfunnet hadde økonomisk overskudd til å ta imot eksklusive importvarer fra samtiden, men også at handel må ha blitt organisert gjennom et samlet overskudd til en «kunde» for en internasjonal handelsvirksomhet, hvor denne organsisasjonen av samfunnet kan ha påvirket bosetningsområdene til områder der mange mennesker jobbet sammen for å tjene inn til dette overskuddet som skulle brukes til internasjonal handel av den øvrige internasjonale kunden (Bakka 1973:121).

Stolpehull:
Først finner man som regel stolpehull etter en flateavdekkning, ved at kulturlaget er mørkere og sirkelformet i forhold til jorden rundt på det gjeldende kulturlaget (Prescott 2005:128), og lokalisering av dette kan mange ganger lett synes fra moderne teknologi som flyfotografi (Løken, Pilø, Hemdorff 1996:16) og andre mulige metoder som systematiske åkervandringer (s.13). I stolpehull kan man finne mange spor fra bosetningene som kan fortelle oss om kulturhistorien til de som har bodd der ut fra hva slags artefakter man finner rundt, men også noen ganger i selve hullene, industri og annen produksjon ut ifra byggene man kartlegger.

Spesielt for Bronsealder er en endring i gravskikken fra gravlegning til kramasjonsgravskikken som omtrent ble enerådende i løpet av Yngre Bronsealder (Melheim 2006:252), og som kan være problematisk i forhold til bruk av f.eks. ØK-kart da det f.eks. Ikke i utgangspunktet finnes tydelige graver slik som gravhaugene ved denne gravskikken.

Hva finner man i stolpehullene og hva kan de fortelle?

I stolpehullene kan man (i tillegg til nevnte funn) finne korn, pollenanalyser som i følge Prescott (2005:131), uten tvil viser en stor og utstrakt viktighet allerede i Sen-Neolitikum og tidlig Bronsealder.

Når arkeologene har gjort sitt første steg av kartlegging av stolpehullene setter man ned pinner i stolpehullene for å skape en rekonstruksjon av husene. Deretter setter man flere pinner tilknyttet pinnene fra de opprinnlige stolpehullene slik at man danner en helhetlig sammensetning av pinner som gir et godt inntrykk av hvordan bygget så ut i sin tid (Universitetet i Oslo 2015, seminar:Bosetning).

Maskinell flateavdekking:

Når man har funnet en bosetningslokalitet og undersøkt denne i de første nevnte prosessene, så er det viktig å gjøre steg nr. 2. i prosessen ved å fjerne laget med jord nedover i bakken med gravemaskin til man treffer det første forhistoriske kulturlaget hvor bl.a. stolpehull blir veldig tydelige og klare for å videre bli rekonstruert ved bruk av pinner (som nevnt tidligere), så det danner seg en helt flat flate hvor man kan finne- og lett datere arkeologisk materiale i de underliggende stratigrafiske lagene (Bakka 1973:117) ved bruk av pollenanalyser, C14-dateringer av nevnte eksempler og datering gjennom stratigrafi og typologi etc.


Til kulturhistorie:

Bergkunst:
En av de eldre kulturhistoriske funnene som er relatert til bosetningsområder er bergkunst, hvor det på vestlandet er totalt 204 bergkunst steder kun i Sogn og Fjordane, hvor de som regel ligger på en høyde mellom 300-900 meter over havet og relateres ofte til fjell-sommer gårder (Walderhaug, 1995:170-171) og landbruksområdene har bildekunst som er dominert av figurer av skip og Bronsealderen sees på som den hovedsakelige tidsperioden der bildene kommer fra til tross for at noen også kan stamme fra Sen-Neolitikum (s. 171).

Redskaper og andre artefakter:

Et problem vedrørende tolkninger av bosetningsområder med en økende internasjonal handel i periodene, kan være verktøy og andre artefakter som har blitt importert til det gjeldende bostedsområdet. Det tidlige bondesamfunnet hadde økonomisk overskudd til å importere fra omverden, som flint i Sen-Neolitikum og bronse og gull i Bronsealderen (Bakka 1973:121). I det som kan ha vært en relativt rask historisk utvikling fra Sen-Neolitikum og som videreutvikles raskt i løpet av Bronsealder gjennom en «kulturell pakke» er hva som er produsert i- eller nærliggende bosetningsområdet, eller importerte verktøy og artefakter man kan gjenkjenne gjennom ulike europeiske, kjente stilarter (som Hallstatt, Traktbeger-kultur stilartene m.fl.) (Prescott 2005:132), men disse må mest sannsynlig ha påvirket de lokale stilartene til en viss grad slik at det kan oppstå problemer vedrørende fortolkning av artifakter og andre gjenstander relatert til bosetningsspor.

Et av de mest omdiskuterte problemene rundt analyse av bosetningsområder rundt Sen-Neoltikum og Bronsealder (og overgangen mellom de to epokene) er spørsmålet om kulturdualisme i Sør-vest Norge og eventuelt andre plasser grunnet en stor forskjell på befolkningen i forhold til bosted, yrke, en eventuell nomadisk tilværelse versus en fastboende en osv. (Bakka 1973:110-112).
Redskaper og artefakter kan ha blitt importert og må dermed utelukkes fra en definisjon av kulturell identitet i bosetningsområdet.

Egen analytisk konklusjon på spørsmålet om kulturdualisme basert på øvrige kilder: Til tross for at det i den gjeldene perioden skulle være et samfunn bestående av fiskere, jegere, sankere, bønder, folk som bodde i hus og folk som bodde i huler / heller (mest sannsynlig midlertidige oppholdsplasser) m.fl. er det ut ifra kildematerialet denne oppgaven baserer seg på lite som tyder på at dette har vært to forskjellige kulturer eller «etnisiteter», som har levd side om side i likhet med det norsk-samiske eksempelet fra nord-Norge, men heller mest sannsynlig den arbeidsfordelingen som fantes på daværende tidspunkt, hvor man må ta i betraktning at alle trengte et yrke for å overleve, og alle yrker var ikke tilgjengelige, slik at noen var nødt til å enten få et yrke gjennom slektskap, eller finne det yrket samfunnet trengte som var ledig og etterspurt. Det betyr ikke at det var to forskjellige kulturelle grupperinger i samme område (sør-vest Norge), men mest sannsynlig at folk utviklet seg etter samfunnets behov, tidligere tradisjoner og generell utvikling.

Bosetning i Bronsealder: Bebyggelse på Forsandmoen i Yngre Bronsealder.

Bosetningen her har startet mellom ca. 1500-1300 f.v.t. og skal ha vart frem til ca. 600 e.v.t. (Prøsch-Danielsen 2005:18) Den eldste bebyggelsen i dette området er lokalisert til det området som hadde det beste lokalklimaet, flest soltimer per døgn, best beskyttet mot vind, vann er nærliggende tilgjengelig og marken er den jevneste og med minst grove masser i morenematerialet i forhold til resten av moen. I dette eksempelet er det fra fase 3 (ca. 1100-900 cal. BC) og Fase 4 (900-700 cal. BC) kontinuerlig bosetning av 2-3 gårder helt til bosetningen tar slutt på moen (Løken, Pilø, Hemdorff 1996:71-74).
I slutten av Yngre Bronsealder skal det ha skjedd en radikal endring i bosetningen, i kjerneområdet øker antallet bosetninger samtidig som det ble funnet 6 sikkert daterte hustomter i fire andre områder på Forsandmoen, samt at dette også kan bevises ved en rekke pollendiagram, også på Forsand, og dermed konkluderer Løken, Pilø og Hemdorff (Løken, Pilø, Hemdorff 1996:71) med at Bronsealderen uten tvil var en «bosetningsmessig ekspansjonsperiode».

Utgravningen:
Fosfatanalyse og dens muligheter: I startfasen av den omfattende utgravningen på Forsandmoen ble det lagt ut et rutenett over hele moen og jordprøver til fosfatanalyser ble innsamlet i forhold til dette – fosfatanalyser skal være en av de sikreste metodene for å søke etter forhistorisk bosetning i områder uten synlige spor av bosetning på overflaten (Prøsch-Danielsen 2005:18).

Under Eldre Bronsealder utvikler bosetningene og systemet rundt seg ytterliggere:
Noen nevneverdige forandringer fra de to første fasene av Eldre Bronsealder er bosetningsområder, arkitektur, økonomi (Prescott 2005:133). Dette kan indikere en utviklingsprosess mot Yngre Jernalder, hvor utviklingen av bostedsspor også burde taes i betrakning i fortolkningsprosessene i forhold til utviklingen for flest muligheter for tolkning.

Funn av redskaper og artefakter produsert i nærmiljøet av bosetningene.

Typografi: Under utgraving av bosteder finner arkeologer alltid flere type gjenstander, alt fra verktøy og våpen til smykker og gjennom typologi kan man finne ut av om det er lokalt produsert som vil skape en lokal identitet og egen stilart, eller om varen er importert (som de nevnte «merkevarene» som Hallstatt og traktbeger-kulturen) og nå er vi inne på en Sen-Neolitisk eller tidlig Bronsealder bygd med et overskudd, slik som diskutert tidligere i oppgaven hvor en med økonomisk bærekraft til det kunne ha importert eksklusive varer hjem til lokalmiljøet. Dette kan såklart ha påvirket lokalmiljøets egen stilart videre.

Avslutning/konklusjon

Som jeg har dokumentert i oppgaven er det muligens flest problemer rundt uenighet rundt det «kulturdualistiske» tolkningene vedrørende bosetninger på Østlandet, mest sannsynlig fordi dette er et fortsatt forholdsvis empirisk tomrom i den arkeologiske historien, men som har endret seg mye i takt med nyere forskning og dens bruk av nyere teknologier. Det ligger også liten tvil i at de største mulighetene vedrørende tolkning av bosetningsmønstre ligger i dagens flyfoto- og satelitt-teknologi kombinert med maskinell flateavdekking og maskinell sjaktsøking. Men her kan det som nevnt tidligere i oppgaven også oppstå problemer ved at eksempelvis artefakter blir borte eller ødelagt i den relativt raske mekaniske prosessen. Uansett har nyere teknologi gitt arkeologene veldig mange nye muligheter og en enorm mengde nye bostededsfunn fra Sen-Neolitikum og Bronsealder hvor mange fortsatt ligger åpne for tolkning.

Litteraturliste:

Bakka, E. 1973. «Omkring problemet om kulturdualisme i Sør-Noreg». Bonde-Veidemann. In Simonsen, Simonsen, P. & Munch, G.S. (eds.) Bofast – ikke bofast i nordisk forhistorie. Tromsø museums skrifter XIV, ss. 109-127. Tromsø University Museum.

Lund, J. & Melheim, L. «Med hode og kropp – en nytolkning av Vestby-funnet i lys av symbol- og kroppsperspektiver, i
Håndverk og produksjon. Et møte mellom ulike perspektiver.. Oslo arkeologiske serie 12 2009 ss. 11-40.

Løken, T. Pilø, L. Hemdorff, O. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser: en metodisk innføring. AmS-Varia 26. ss. 1-104. Kerstin Griffin (eds.) Museum of Archaeology, Stavanger.

Løken, T. 2005. Maskinell flateavdekking – historikk og potensial. AmS-Varia 34, ss. 9-13.
Museum of Archaeology, Stavanger.

Melheim L. 2006. Arkeologi, religion og samfunn, i (Red.) Prescott, C.
Myter og religion i bronsealderen.
Oslo arkeologiske serie 5 2006 ss. 15-30

Prescott, 2005. Settlement and Economy in the Late Neolithic and Bronze Age of Southern Norway: Some points and Premises.

Prøsch-Danielsen, L. 2005: Historisk riss av utvikling og integrering av arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Eksempler fra Forsand og Rogaland forøvrig. A historical outline of the developement and integration of archaeological and natural scientific methods. Case studies from Forsand and Rogaland. AmS-Varia 43, 15-27, Stavanger.

Store Norske Leksikon 2015. Atle Omland. Arkeologi.
https://snl.no/Bronsealderen#menuitem2

Universitetet i Oslo 2015, Institutt for Arkeologi, konservering og historie. Seminar v/ UiO 2015:
Bosetning. 13.10.2015.

Walderhaug, 1995. Eva W. Walderhaug.
Rock art and society in Neolithic Sogn og Fjordane.

Posted in: Alle